M E N O N - P U B L I K A S J O N 1 6 6 / 2 0 2 4 J o n a s E r r a i a , S o p h i e E m i l i e S u n d t o g G l e n n W i d e n h o f e r Ringvirkninger av Fjordbyen i Lier Forsidebilde: LINK Arkitektur
På vegne av Eidos Eiendomsutvikling har Menon Economics gjennomført en ringvirkningsanalyse av utbyggingen av Fjordbyen i Lier. Analysen kartlegger de forventede sysselsettings- og verdiskapingseffektene av prosjektet. Verdiskaping forstås som den totale økonomiske verdien som en bedrift skaper gjennom sin virksomhet. Størrelsen måles som summen av lønnskostnader og bedriftens driftsresultat, justert for kapitalslit og nedskrivninger, og omtales også som bruttoprodukt eller BNP. I tillegg har vi beregnet de potensielle skatteeffektene som vil oppstå som følge av økt tilflytning til Lier kommune. Menon Economics er et forskningsbasert analyse- og rådgivningsselskap i skjæringspunktet mellom samfunnsøkonomi og strategi. Vi tilbyr analyse- og rådgivningstjenester til bedrifter, organisasjoner, kommuner, fylker og departementer. Vårt hovedfokus ligger på empiriske analyser av økonomisk politikk, og våre medarbeidere har økonomisk kompetanse på et høyt vitenskapelig nivå. Prosjektet har vært ledet av Glenn Widenhofer, med Sophie Emilie Sundt som prosjektmedarbeider. Jonas Erraia har vært ansvarlig partner og kvalitetssikrer. Vi takker for et spennende oppdrag. Forfatterne står ansvarlig for alt innhold i rapporten. _____________________ November 2024 Glenn Widenhofer Jonas Erraia Prosjektleder Ansvarlig partner Menon Economics Menon Economics M E N O N E C O N O M I C S 2 Forord
På oppdrag for Eidos har Menon Economics beregnet ringvirkningene av utbyggingen av Fjordbyen i Lier kommune samt skatteeffektene som potensielt vil oppstå som følge av økt tilflytning til kommunen. Utbyggingen innebærer en samlet investering på 40,6 milliarder kroner, som strekker seg over en periode på 45 år. Investeringen er anslått å understøtte totale sysselsettingseffekter på inntil 23 100 årsverk og verdiskapingseffekter på 28 milliarder 2024-kroner over byggeperioden. M E N O N E C O N O M I C S 3 Sammendrag | Ringvirkninger av Fjordbyen i Lier 0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 30 000 2029 2031 2033 2035 2037 2039 2041 2043 2053 2063 2073 Verdiskaping (mill. 2024-kroner) Sysselsetting (årsverk) 28 milliarder kroner i verdiskapingseffekter 23 100 årsverk i sysselsettingseffekter Skatt og kommuneøkonomi Den totale skatteinngangen av beboere i Fjordbyen er estimert til 510 millioner kroner årlig, målt i 2023-kroner. I tillegg vil Fjordbyen kunne representere en økning i frie inntekter tilsvarende 1,2 milliarder kroner. Effektene forutsetter full tilflytning av 16 000 beboere, forespeilet i 2073, og tar ikke høyde for endring i befolkningssammensetning, eller økte kostnader som også vil følge innflyttingen. Effektene er usikre og beregningene er kun til illustrasjon. Geografisk fordeling av verdiskaping i byggeperioden Majoriteten av verdiskapingseffektene forventes å tilfalle østlandsfylkene. Verdiskapingen fordeles med 9 milliarder kroner i Oslo, 6,7 milliarder kroner i Akershus, 2,8 milliarder kroner i Buskerud og 2,2 milliarder kroner i Østfold. Resterende 7,4 milliarder kroner fordeles i andre deler av landet. Innen Buskerud tilfaller 1 milliard kroner Drammen, mens om lag 400 millioner kroner tilfaller Lier. Akkumulerte verdiskapings- og sysselsettingseffekter over tid. Kilde: Menon Economics Geografisk fordeling av verdiskapingseffekter. Kilde: Menon Economics Verdiskaping Fjordbyen
M E N O N E C O N O M I C S 4 Om Fjordbyen Lier Ringvirkninger av utbygging Skatt og kommuneøkonomi Vedlegg Innhold Bilde: LINK Arkitektur
Analyseobjektet i denne rapporten er utbyggingen av Fjordbyen i Lier kommune. Fjordbyen er et utviklingsprosjekt som dekker rundt 1 000 dekar på Lierstranda, et område som i dag benyttes til næringsvirksomhet, primært knyttet til logistikk og lager. Bykonseptet er illustrert i figuren til høyre. Reguleringsplanene for Fjordbyen legger til rette for over 8 000 boenheter, som vil gi plass til 16 000 innbyggere. I tillegg planlegges 16 000 arbeidsplasser i og rundt Fjordbyen, hvorav rundt 6 000 vil være knyttet til Drammens nye sykehus og helsepark på Brakerøya. Det er også avsatt arealer i Fjordbyen til næringsvirksomhet og offentlige bygg, som vil skape behov for ansatte i offentlige funksjoner som skoler og barnehager, samt i tjenestenæringer og handelsvirksomheter. Nye kontorbygg vil legge til rette for etablering av nye næringer, virksomheter og arbeidsplasser. Formålet med prosjektet er å tilrettelegge for en bærekraftig og urban utvikling i Lier. Målet er at Fjordbyen skal bli en klimavennlig bydel som støtter overgangen til et lavutslippssamfunn og bidrar til nasjonale mål om arealutvikling rundt kollektive knutepunkter. I tillegg er det et uttalt ønsker om at Fjordbyen skal bidra til å skape et mangfoldig byliv med gode møteplasser for mennesker i alle aldre. Om Fjordbyen i Lier Illustrasjon av bykonsept med områderegulering. Bykonseptet viser bygg med mørk farge som er planlagt å bestå lenge. Området kan utvikles samtidig som nåværende virksomheter består. Kilde: LINK Arkitektur M E N O N E C O N O M I C S 5
I det følgende presenterer vi nøkkeltall om befolkning og økonomi i Lier kommune, som gir innsikt i behovet for utviklingsprosjekter som Fjordbyen. Lier, i likhet med andre norske kommuner, står overfor demografiske endringer. Figuren øverst til høyre viser både historisk utvikling og forventet utvikling i befolkningen i yrkesaktiv alder.1 De siste 10 årene har befolkningen i yrkesaktiv alder økt med 13 prosent, og de siste 20 årene med 33 prosent. Samtidig med at veksten i den yrkesaktive befolkningen avtar, er det ventet en økning i både antallet og andelen eldre i kommunen. Dette vil føre til høyere utgifter til helse- og omsorgstjenester, mens kommunens skatteinntekter reduseres.2 Tabellen nederst til høyre viser finansielle nøkkeltall for Lier kommune, Buskerud fylke, og Norge. Per i dag skiller Lier seg ut blant kommunene i Buskerud ved å ha høyest inntekt, formue, gjeld og skatt per innbygger. Mens fylket som helhet ligger under landsgjennomsnittet på samtlige finansielle nøkkeltall, ligger Lier over. For å opprettholde en bærekraftig kommunal økonomi og videreutvikle velferdstjenester, kan det være fordelaktig å gjøre kommunen mer attraktiv for næringsliv, barnefamilier, og yrkesaktive. Fjordbyen representerer således et viktig initiativ for å møte disse utfordringene. Nøkkeltall for Lier kommune Figur 1: Befolkningsframskrivninger for yrkesaktiv befolkning frem til 2050 for Lier kommune basert på SSBs mellom-, lav og høyalternativ. Kilde: SSB 0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 2000 2004 2008 2012 2016 2020 2024 2028 2032 2036 2040 2044 2048 Historisk Anslag, medium Anslag, lav Anslag, høy Kroner Bruttoinntekt Formue Gjeld Skatt Nasjonalt (snitt) 550 900 1 656 200 947 300 143 900 Buskerud (snitt) 530 640 1 583 660 742 690 132 170 Lier (snitt) 607 300 1 788 500 1 028 700 165 800 1 Her definert som 25-69 år. 2 Når andelen personer utenfor arbeidsstyrken vokser raskere enn andelen yrkesaktive, vil et redusert antall yrkesaktive måtte finansiere en større del av kostnadene. Tabell 1: Finansielle nøkkeltall (2022) for Lier kommune, sammenlignet med overordnede tall for Buskerud fylke og Norge. Kilde: SSB M E N O N E C O N O M I C S 6
M E N O N E C O N O M I C S 7 Om Fjordbyen Lier Ringvirkninger av utbygging Skatt og kommuneøkonomi Vedlegg Innhold Bilde: LINK Arkitektur
I det følgende gir vi en kort introduksjon til ringvirkningsanalyser. En mer detaljert forklaring finnes i vedlegget bakerst i rapporten. Investeringer i store prosjekter, som for eksempel et byggeprosjekt, påvirker et bredt spekter av bedrifter i ulike næringer gjennom deres verdikjeder: 1) Bedrifter som jobber direkte med prosjektet (for byggeprosjekter er dette entreprenøren) 2) Leverandører som entreprenøren kjøper varer og tjenester fra for å levere prosjektet 3) Leverandørenes underleverandører, deres underleverandører igjen osv. De økonomiske effektene som følger av punkt 1) omtales som direkte effekter, mens punkter 2) og 3) er indirekte effekter som følger av prosjektet/investeringer. Den totale økonomiske impulsen, kalles ringvirkninger. For hver bedrift i hele verdikjeden kan omsetningen deles opp i fire ulike kategorier: norske varekjøp, utenlandske varekjøp, driftsresultat og lønnskostnader. Summen av de to sistnevnte utgjør det som kalles verdiskaping, mens norske varekjøp skaper omsetning for bedriftene i neste ledd av verdikjeden. Figuren til høyre viser en skisse av hvordan en investeringskostnad kan ha effekter langt ned i verdikjeden. Summen av de oransje boksene i alle ledd utgjør de samlede verdiskapingseffektene. M E N O N E C O N O M I C S 8 Kort om ringvirkninger Merk: En ringvirkningsanalyse er en bruttoanalyse som viser verdiskaping knyttet til utbyggingsaktivitet, men den tar ikke høyde for alternative bruksområder av arbeidskraft eller kapital. Dersom arbeidskraften er knapp, kan sysselsettingseffektene fra analysen komme fra andre næringer, uten at dette nødvendigvis øker den totale sysselsettingen i Norge.
Fjordbyen omfatter et samlet utbyggingsvolum på rundt 940 000 m² bruksareal (BRA) frem til 2073. Av dette arealet er 740 000 m² BRA avsatt til boliger, 160 000 m² BRA til næring, og 40 000 m² BRA til offentlige funksjoner. Merk imidlertid at området på Brakerøya, med lokalsykehuset og helseparken, ikke er omfattet av disse tallene.3 De samlede investeringene er beregnet til omtrent 40,6 milliarder kroner i faste 2023-kroner over hele utbyggingsperioden. Enhetskostnaden per m² BRA inkluderer både et forventet infrastrukturbidrag og byggekostnader ekskludert mva., med separate satser for boliger og næring/offentlige arealer. Enhetskostnadene er estimert til 44 375 kroner per m² for boliger og 38 945 kroner per m² for næring/offentlige arealer. Byggekostnadene er basert på anslag fra Norsk Prisbok. Kostnadsfordelingen er illustrert i tabellen øverst til høyre. Ettersom vi per i dag ikke har informasjon om hvilke entreprenører som vil være involvert i prosjektet, er investeringssummen geografisk fordelt basert på markedsandelene i bygg- og anleggsnæringen for hver kommune i Buskerud, Akershus, Østfold og Oslo.4 Vi antar at dagens markedsfordeling i Lier og omegn gir en realistisk indikasjon på hvordan kostnadene vil bli fordelt, gitt prosjektets størrelse og tidslengde. Figuren nederst til høyre viser at majoriteten av investeringsbeløpet tilfaller entreprenører i andre kommuner enn Lier. Forutsetninger for beregning av ringvirkninger | Utbyggingskostnader knyttet til Fjordbyen Tabell 2: Kostnadsfordeling og arealbruk per funksjon. Kilde: Norsk Prisbok og Menon Economics Bolig Næring Offentlig Bruttoareal (m2) 740 000 160 000 40 000 Enhetskostnad 44 375 38 945 38 945 Totalkostnad (mrd.) 32,8 6,2 1,6 46% 29% 11% 7% 5% 2% 0% 10% 20% 30% 40% 50% Oslo Akershus Østfold Buskerud ellers Drammen Lier 3 200 000 kvadratmeter på Brakerøya er ferdig regulert for Drammen Sykehus og Drammen Helsepark, med planlagt åpning i 2025. 4 Fordelingen benytter en nøkkel som reflekterer den enkelte kommunes andel av totalomsetningen i næringen, sammenlignet med de øvrige kommunene i Buskerud, Akershus, Østfold og Oslo. Figur 2: Geografisk fordeling av de samlede investeringene. Kilde: Menon Economics M E N O N E C O N O M I C S 9
Basert på vår ringvirkningsmodell anslår vi at utbyggingsfasen totalt vil understøtte rundt 23 100 årsverk. Figuren til høyre viser fordelingen på direkte og indirekte sysselsettingseffekter. De direkte effektene omfatter 12 650 årsverk, som består av ansatte direkte engasjert i utbyggingsprosjektet på Lierstranda. De indirekte effektene, som utgjør 10 450 årsverk, er knyttet til flere ulike næringer i økonomien. I de første leddene av verdikjeden vil mange av de indirekte arbeidsplassene innebære relativt spesialiserte tjenester som krever høy kompetanse og spesifikke ferdigheter nært knyttet til byggeaktiviteten. Etter hvert som vi beveger oss nedover i verdikjeden, flyttes fokuset til mer generiske varer og tjenester som i større grad gjenspeiler norsk næringsliv generelt. Ringvirkningsresultatene indikerer at omtrent 2 prosent av arbeidsplassene som understøttes av utbyggingen vil være lokalisert i Lier kommune, mens 4 prosent vil være i nabokommunen Drammen. Flertallet av arbeidsplassene vil imidlertid være konsentrert i de sentrale østlandsfylkene, hvor over halvparten er knyttet til aktører i Oslo og Akershus. Ringvirkninger | Sysselsettingseffekter i utbyggingsfasen Figur 3: Sysselsettingseffekter som understøttes av utbyggingen av Fjordbyen. Kilde: Menon Economics 12 650 10 450 0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 Direkte Indirekte M E N O N E C O N O M I C S 1 0
Vi anslår at utbyggingsaktiviteten vil bidra til verdiskapingseffekter på i overkant av 28 milliarder 2024kroner. Disse effektene fordeler seg på tvers av flere næringer i hele økonomien. Figuren til høyre viser fordelingen av de samlede verdiskapingseffektene fra utbyggingsfasen mellom næringene. De største verdiskapingseffektene oppstår i bygg- og anleggsnæringen, som anslås å stå for omtrent 16,4 milliarder 2024-kroner, tilsvarende rundt 60 prosent av den totale verdiskapingen. Hovedårsaken til dette er at all direkte verdiskaping skjer innenfor denne næringen. De nest største effektene ventes å komme fra næringene fagekspertise og industri. Fagekspertise inkluderer bedrifter innen arkitektur, ingeniørtjenester, teknologiske tjenester, samt regnskaps- og juridiske tjenester. I utbyggingsfasen forventes de største effektene fra denne næringen å være knyttet til arkitekt- og ingeniørtjenester. Innen industrien er hoveddelen av verdiskapingseffektene relatert til treproduksjon (tømmer) og mineralprodukter (eksempelvis sement). Ringvirkninger | Verdiskapingseffekter i utbyggingsfasen Figur 4: Næringsfordelte verdiskapingseffekter som understøttes av utbyggingen av Fjordbyen, i 2024-kroner. Kilde: Menon Economics 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 Milliarder Direkte Indirekte M E N O N E C O N O M I C S 1 1
Byggestart for prosjektet er planlagt i 2029, med ferdigstillelse av de første boligene i 2030 og de siste innen år 2073. Det er anslått at omtrent to prosent av den totale utbyggingen i snitt vil gjennomføres årlig. Den årlige aktiviteten forventes dermed å generere årlige sysselsettingseffekter tilsvarende over 500 årsverk samt verdiskapingseffekter på nærmere 625 millioner 2024-kroner. Figuren til høyre illustrerer de kumulative effektene av verdiskaping og sysselsetting gjennom hele utbyggingsperioden, og viser hvordan de årlige effektene akkumuleres over tid. Det bemerkes at verdiskapingseffektene akkumuleres i en noe raskere takt enn sysselsettingseffektene. Denne ulikheten kan tilskrives produktivitetsforbedringer, der økt effektivitet i arbeidsstyrken fører til høyere verdiskaping per årsverk. Historisk har bygg- og anleggsnæringen hatt relativt beskjedne produktivitetsforbedringer, og fremover forutsetter vi at utviklingen er svakere enn for andre næringer. Dette bidrar til at sysselsettingseffektene fremover i tid er større per krone verdiskaping for de direkte effektene (som bygg og anlegg i sin helhet utgjør) enn de indirekte. M E N O N E C O N O M I C S 1 2 Ringvirkninger | Ringvirkninger i utbyggingsfasen over tid Figur 5: Akkumulerte verdiskapings- og sysselsettingseffekter over tid. Kilde: Menon Economics 0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000 30 000 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 2041 2042 2043 2047 2053 2058 2063 2068 2073 Verdiskaping (mill. 2024-kroner) Sysselsetting (årsverk)
Verdiskapingseffektene fordeler seg over ulike geografiske områder i landet og samsvarer i stor grad med fordelingen av sysselsettingseffektene. Figuren til høyre illustrerer den geografiske fordelingen av de samlede verdiskapingseffektene fra byggefasen. Om lag 1 prosent av den understøttede verdiskapingen forventes å finne sted i Lier, mens 3 prosent er knyttet til Drammen kommune.5 Hoveddelen av verdiskapingen, omtrent en tredjedel, forventes å bli generert av aktører i Oslo. Store deler av verdiskapingen vil i tillegg tilfalle Akershus fylke og resten av Norge utenom Buskerud, Akershus, Østfold, og Oslo. Det bør imidlertid understrekes at den samlede fordelingen delvis avhenger av antakelser om markedsfordelingen av investeringsbeløpet. Som beskrevet er de direkte effektene geografisk fordelt etter markedsandelen i bygg- og anleggsnæringen i de aktuelle kommunene. De indirekte effektene beregnes basert ringvirkningsmodellens geografiske modul som estimerer handelsstrømmer. Disse baserer seg på avstanden mellom kommunene og størrelsen på næringslivet. Dersom en større del av byggeprosjektet tildeles entreprenører i Lier, kan man forvente høyere lokale verdiskapings- og sysselsettingseffekter. Ringvirkninger | Geografisk fordeling av verdiskapingseffekter i utbyggingsfasen Figur 6: Geografisk fordeling av samlede verdiskapingseffekter som understøttes av utbyggingen av Fjordbyen. Kilde: Menon Economics 32 % 27 % 24 % 8 % 5 % 3 % 1 % Oslo Norge ellers Akershus Østfold Buskerud ellers Drammen Lier M E N O N E C O N O M I C S 1 3 5 Andelene er noe lavere enn for sysselsettingseffektene. Sysselsetting og verdiskaping kan variere mellom kommuner, fordi forskjellige næringer skaper ulike verdier per sysselsatt, avhengig av hvor arbeids- og kapitalintensive de er.
Fjordbyen er et stort prosjekt med en lang tidshorisont. Akkurat når og hvordan ringvirkningene av Fjordbyen vil inntreffe og realiseres er imiderltid usikkert, spesielt på lang sikt. For å illustrere effektene av Fjordbyen i en mer nærliggende framtid, ser vi på effektene som knytter seg til Fjordbyens første byggetrinn, forventet realisert rundt 2043. Det antas at om lag 2 500 boliger er bygd ut, som kan huse 5 000 beboere. Utbyggingen av Fjordbyens første byggetrinn bidrar allerede med vesentlige ringvirkninger, med 4 200 årsverk og 5 milliarder kroner i verdiskapingseffekter. Utover de økonomiske effektene, representerer Fjordbyens første byggetrinn starten på et av Norges mest ambisiøse bolig- og samfunnsutviklingsprosjekter. For å sikre at prosjektet i det videre lykkes, vil det være viktig å sikre høy attraktivitet og engasjement rundt Fjordbyen, blant annet ved å legge til rette for etablering av høyproduktive næringer. Dette vil bidra til tilflytning av yrkes- og samfunnsdeltakende beboere som bidrar til økonomisk aktivitet og et levende samfunn. Dette vil bidra til realisering av raskere videreutvikling og realisering av ringvirkninger, samt effekter for skatteinngang og kommuneøkonomien. M E N O N E C O N O M I C S 1 4 Effekter etter Fjordbyens første byggetrinn Effekter etter Fjordbyens første byggetrinn. Kilde: Eidos og Menon Economics. 9 milliarder kroner i verdiskapingseffekter 7 600 årsverk i sysselsettingseffekter 5 000 beboere i Fjordbyen 2 500 boliger utviklet
M E N O N E C O N O M I C S 1 5 Om Fjordbyen Lier Ringvirkninger av utbygging Skatt og kommuneøkonomi Vedlegg Innhold Bilde: LINK Arkitektur
I dette kapitlet drøfter og illustrerer vi betydningen utbygging av Fjordbyen kan få for kommunens skatteinntekter og budsjett. Vi beskriver først to sentrale utviklingstrekk som påvirker skatteinngangen fra Fjordbyen (innbyggere i Fjordbyen og næringssammensetning, arbeidsplasser og pendling). Videre gjengir vi en illustrativ beregning på skatteinngangen som følger av nye beboere i kommunen, samt ulike utfallsrom av skatteinngangen ved å justere på forutsetninger i beregningene. Disse scenarioene illustrerer hvordan skatteinngangen påvirkes av ulike utviklinger av Fjordbyen. Vi illustrerer deretter forventet effekt på kommuneøkonomien av tilflyttere. Fjordbyens effekter på skatt og kommuneøkonomi 1. Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2025 (Grønt hefte). Tilgjengelig her. M E N O N E C O N O M I C S 1 6
Innbyggere i Fjordbyen Ambisjonen er at Fjordbyen skal ha gode boliger til mennesker i alle aldre og livssituasjoner. Derfor skal det bygges boliger av ulik type og med ulik størrelse og tetthet, herunder rekkehus, kvartalsbebyggelse og punkthus/lamellbebyggelse. På sikt vil Fjordbyen kunne ha 16 000 beboere, etter hvert som utbyggingen av Fjordbyen tar plass (utviklingen er illustrert i figuren under). Disse vil være fordelt på ulike aldre og livssituasjoner. Sammensetningen av befolkningen, herunder andel i yrkesaktiv arbeid i jobb, vil påvirke skatteinngangen. Næringssammensetning, arbeidsplasser og pendling Videre vil skatteinngang fra (den yrkesaktive) befolkningen avhenge av deres lønn. Lønn beror karakteristikker ved beboere og hvilke jobber de kan fylle, samt hvilke jobber som er tilgjengelige i Fjordbyen, lokalt eller via pendling. I hvilken grad yrkesaktive innbyggere fyller høytlønnede arbeidsplasser i Fjordbyen (e.g. i kompetanseintensive yrker og ved sykehus og helsepark), eller via pendling (e.g. til høytlønnede arbeidsplasser i Oslo, Asker og Bærum) vil øke skatteinngang. M E N O N E C O N O M I C S 1 7 Skatteinngang som følge av tilflytning til Fjordbyen | utviklingstrekk som påvirker skatteinngangen Figur 7: Befolkning i Fjordbyen, basert på boligutvikling. Kilde: Fremdriftsplan fra Eidos, bearbeidet av Menon Economics. 16 000 innbyggere i Fjordbyen (bidrar til kommunale skatteinntekter) 16 000 arbeidsplasser i Fjordbyen Arbeidsplasser i andre kommuner Arbeidstakere fra andre kommuner Sykehus og helsepark Kontorjobber Service, restaurant, varehandel m.m. 6 000 1 500 8 500 Figur 8: Beboeres tilgang på arbeidsplasser i Fjordbyen 0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000 16000 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 2041 2042 2043 2048 2053 2058 2063 2068 2073
Den totale skatteinngangen av beboere i Fjordbyen er estimert til 510 millioner 2023-kroner årlig i 2073. Dette forutsetter full tilflytning av 16 000 beboere, forespeilet i 2073, med effekter proporsjonalt til befolkningsutvikling. Vi antar at andel yrkesaktive i Fjordbyen tilsvarer Lier for øvrig de siste årene (om lag 58 prosent yrkesaktive). Videre antar vi at gjennomsnittlig lønn i Fjordbyen stabiliserer seg på et nivå høyere enn i Lier for øvrig (57 000 kroner i måneden). Disse antakelsene undersøker vi i en scenarioanalyse på neste side. 510 0 100 200 300 400 500 600 Skatteinngang Millioner M E N O N E C O N O M I C S 1 8 Skatteinngang som følge av tilflytning til Fjordbyen Figur 9: Total årlig skatteinngang i 2023-kroner, ved ferdigstilt utbygging av Fjordbyen Kilde: Menon Economics 1. Vi antar for enkelhets skyld at innflyttere i hovedsak kommer fra utenfor Lier, altså at innflyttingen av 16 000 er en netto størrelse. 2. Liers gjennomsnittlige skatteprosent for skatt på inntekt og formue 110 prosent av landsgjennomsnittet. Se Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2025 (Grønt hefte). Tilgjengelig her. Nettoeffekter av skatteinngang og effekter av høyt lønnet arbeidskraft Beregningen av skatteinngang er en bruttostørrelse og hensyntar ikke skatteutjevning eller økning i kostnader forbundet med flere innbyggere. Imidlertid er det naturlig å anta at også nettoeffektene av skatteinngangen kan bli betydelige. Dette bygger vi på størrelsesordenen på økningen i antall innbyggere, Liers relative økonomiske posisjon2 og den forventede befolknings- og næringssammensetningen i Fjordbyen. Denne effekten forsterkes særlig dersom Fjordbyen klarer tiltrekke seg høye bruttoinntekter (for en gitt befolkningsmengde), herunder gjennom å tiltrekke seg yrkesaktive og høytlønnede beboere (typisk i kunnskapsintensive jobber), illustrert i neste side.
For å illustrere skatteinngangen for Lier kommune, gitt mulige utviklinger for innbygger- og næringssammensetning i Fjordbyen, benytter vi en scenariotilnærming som illustrerer variasjoner i yrkesdeltakelse (andel skatteytere) og lønnsnivå. For hvert scenario beregner vi skatteinntekter for Lier kommune ved full utbygging av Fjordbyen, i 2023-kroner. M E N O N E C O N O M I C S 1 9 Skatteinngang som følge av tilflytning til Fjordbyen i fire scenarioer Lav yrkesdeltakelse, høy inntekt Fjordbyen realiserer et aktivt næringsliv med høytlønnede arbeidsplasser og/eller pendlemuligheter til andre regioner som benyttes for å skatte høyt. Imidlertid blir den totale yrkesdeltakelsen lav, trolig som følge av høy andel pensjonister boende i Fjordbyen. Lav yrkesdeltakelse, lav inntekt Fjordbyen blir et hjem for eldre og barnefamilier, men klarer ikke å realisere næringsaktivitet og engasjering av de i arbeidsfør alder i tilstrekkelig grad. Høy yrkesdeltakelse, høy inntekt Fjordbyen realiserer et aktivt næringsliv med høytlønnede arbeidsplasser og/eller pendlemuligheter til andre regioner som benyttes for å skatte høyt. Videre er det høy yrkes- og samfunnsdeltakelse på tvers av beboergrupper, og Fjordbyen realiserer et moderne, og levende lokalsamfunn. Høy yrkesdeltakelse, lav inntekt Fjordbyen tiltrekker seg en bredde av beboere, og relativt høy arbeidsdeltakelse. Imidlertid realiseres ikke større næringssatsinger i Fjordbyen. 420 0 100 200 300 400 500 600 Millioner 570 0 100 200 300 400 500 600 Millioner 590 0 100 200 300 400 500 600 Millioner Yrkesdeltakelse (andel skatteytere) Inntekt på yrkesaktive Som scenarioene illustrerer, vil skatteinngangen øke med økt lønn hos innbyggere og økt yrkesdeltakelse (flere i arbeidsstyrken og høyere sysselsetting). Basert på våre antakelser er andel skatteytere enn mer effektfull faktor som bidrar til skatteinngang. Vi har ikke hatt grunnlag for å estimere nettoeffekter som følger av skatteinngangen. For en gitt befolkning øker den imidlertid med bruttoskatt. Videre vil økt næringsaktivitet kunne ha en rekke positive effekter utover skatteinngang, herunder bostedsattraktivitet, som vil kunne øke andel yrkesaktive beboere blant annet. Begge utviklingstrekkene taler for å jobbe målrettet med å sikre at Fjordbyen er et attraktivt område å etablere både høy-produktive næringer og personer i yrkesaktiv alder. 410 0 100 200 300 400 500 600 Millioner
Som vist tidligere, forventes Fjordbyens innbyggere å bidra med vesentlige skatteinntekter, som delvis vil tilfalle Lier kommune. Utover den direkte skatteinngangen, representerer Fjordbyen et vesentlig skifte i størrelsesordenen på Lier kommune med 16 000 nye beboere.1 Dette vil medføre en helt annen skala i oppgaveløsning, og med det vil følge en oppgang i overføringer fra staten. For å illustrere effekten av Fjordbyen på kommunens samlede inntekter, gjør vi en illustrativ analyse av frie inntekter i lys av befolkningsøkningen. Dagens frie inntekter per innbygger for Lier er anslått til om lag 74 000 kroner.2 Med 16 000 nye innbyggere, impliserer dette en økning i kommunen samlede (frie) inntekter på 1,2 milliarder kroner. Dette anslaget følger innflytningstakt i Fjordbyen over tid, illustrert til høyre. Merk at dette er en bruttoberegning, som ikke hensyntar økte forpliktelser og kostnader forbundet med en økt befolkning. Merk også at dette er en forenklet analyse som ikke hensyntar utjevningseffekter i skatteinngang og forskjeller i befolknings-sammensetning, og kun er til illustrasjon. På tross av at dette er en bruttoanalyse, vil en større inntekter kunne gi økt økonomisk handlingsrom. Selv om kommunens forpliktelser øker med innbyggere, vil et større budsjett kunne representere muligheter til å planlegge og fordele midler mer målrettet og effektivt, samt til å realisere stordriftsfordeler. M E N O N E C O N O M I C S 2 0 Fjordbyens effekt på kommunens frie inntekter En illustrativ beregning av Fjordbyens effekt på kommunens frie inntekter, målt i 2024kroner. Kilde: Menon Economics. 1. Vi antar for enkelhets skyld at innflyttere i hovedsak kommer fra utenfor Lier, altså at innflyttingen av 16 000 er en netto størrelse. 2. Kommunal- og distriktsdepartementet (2024). Frie inntekter 2025. Tilgjengelig her. - 200 400 600 800 1 000 1 200 1 400 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 2041 2042 2043 2048 2053 2058 2063 2068 2073 Millioner
M E N O N E C O N O M I C S 2 1 Om Fjordbyen Lier Ringvirkninger av utbygging Skatt og kommuneøkonomi Vedlegg Innhold Bilde: LINK Arkitektur
Alle ringvirkningsresultater i denne rapporten er basert på Menons ringvirkningsmodell, ITEM. På denne siden forklarer vi kort hvordan ITEM beregner ringvirkningene og fordeler disse geografisk. SSBs kryssløpsmatrise viser omfanget av leveranser, sysselsetting, skatter og avgifter, samt import og eksport i 64 NACE-næringer. Denne fordelingen danner grunnlaget for modellen vår. Beregningene starter med å plassere en inntektsimpuls, som for eksempel utbyggingskostnader, inn i ulike næringskategorier. Modellen beregner deretter sysselsettings- og verdiskapingseffektene. For å produsere varer og tjenester må bedriftene kjøpe varer og tjenester fra andre norske bedrifter, samt importere. SSBs kryssløpsmatrise viser gjennomsnittlig import fra hver næring og leveranser mellom de 64 næringene. Med denne informasjonen kan vi beregne den økonomiske impulsen oppover i verdikjeden. Menons modell, ITEM, fordeler også ringvirkningene geografisk ved hjelp av en såkalt gravitasjonsmodell. Denne estimerer handelsstrømmer basert på geografisk avstand mellom kommunene og størrelsen på næringslivet i hver kommune. På denne måten kan vi identifisere hvilke kommuner som mest sannsynlig handler varer og tjenester med hverandre. M E N O N E C O N O M I C S 2 2 Generelt om ringvirkninger Viktige analysebegrep Verdiskaping er den merverdien en bedrift skaper. Det måles som driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger (EBITDA) pluss lønnskostnader. Verdiskaping er en viktig størrelse i samfunnsøkonomi, fordi den gjennom konsum og skatt legger grunnlag for velferd. Sysselsetting refererer til antall personer i arbeid, uavhengig av stillingsprosent. Dette er et mål på antall jobber. Årsverk brukes for å justere for arbeidsmengden til den enkelte. Årsverk tar utgangspunkt i antall sysselsatte og multipliserer med gjennomsnittlig arbeidstid per år. Produktivitet måler hvor mye verdiskaping hver sysselsatt skaper. Det beregnes som verdiskaping per sysselsatt. Ringvirkninger beskriver hvordan en etterspørselsimpuls fra en næring sprer seg gjennom økonomien, via kjøp fra underleverandører i flere ledd. Kryssløp er en oversikt over alle næringers kjøp fra andre næringer på nasjonalt nivå. Understøtter betyr at et kjøp fra én bedrift til en annen legger grunnlag for verdiskaping og sysselsetting i den selgende bedriften. Merk: En ringvirkningsanalyse er en bruttoanalyse som viser verdiskaping knyttet til utbyggingsaktivitet, men den tar ikke høyde for alternative bruksområder av arbeidskraft eller kapital. Dersom arbeidskraften er knapp, kan sysselsettingseffektene fra analysen komme fra andre næringer, uten at dette nødvendigvis øker den totale sysselsettingen i Norge.
RkJQdWJsaXNoZXIy NTY0MDg=